Viser innlegg med etiketten språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten språk. Vis alle innlegg

onsdag 15. januar 2014

om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre


Her ser det dung-beetlen
under den digre kula han har laga.

Dung beetle

Denne her for eksempel: brukar heile livet sitt på å laga digre kuler av ei blanding av jord og møkk.
Egyptarane kalla billa for skarabé, og for dei var ho hellig. Kula var symbolet på solguden Ra. 

Kvifor ho gjer det? It's what he's doing sa Ben, guiden vår. Men poenget er visstnok at dei legg egga sine inni desse digre kulene. Godt gjort då? perfekt kuleform
og mykje større enn billa.



Vortesvin

er koselege dyr. Dei har sentrale rollar i nokre sånne
Vortesvin
teiknefilmar som eg har for store barn til å ha sett, er det Istid tru? Her har vi eit eksemplar, dei har både partner og barn, et gras og koser seg. Er vel gjerne byttedyr for rovdyra, men dei kan absolutt forsvara seg meg hoggtennene.



Pene og stygge dyr?

Flodhestar gjer heller ikkje så mykje trur eg. Lever livet i eit eit evig badeland, koser seg i søla med heile familien, er såpass store og tunge at det skal litt til å gje seg på dei. Det var ein krokodille her i dammen, men den prøvde seg ikkje.
Flodhest

Flodhestar er vel ikkje akkurat så pene, men dei er jo sjarmerande då.
Eit dyr eg har problem med 

er hyena, ho er jysla stygg. Ofte vanskelege å få auga på, men denne her gjekk rett over vegen for oss.
Dei er heilt klart nyttige dyr, rydder opp etter dei store rovdyra, åtseletarar. 


Hyene i  Ngorongorokrateret

Fuglar

Gribbar er også åtseletarar. Vi såg nokre som venta på at ein gepard skulle bli ferdige med hovudretten. Vi møtte the Ground Hornbill ein fugl som spaserte sedat gjennom landskapet, og struts sjølvsagt. Eit vatn med ei sky av rosa flamingoar i Ngorongorokrateret var fantastisk vakkert. Og denne litt skumle Marabou-storken møtte vi på ein rasteplass.
Maraboustork

Vi pleidde få konfektøskjer av onkelen vår med sånn maraboustork på. Er det same storken Freia bruker trur de?

Meir løver

Løvinnene jakter i flokk, hanløvene tar seg ut.
Dei kan andre ting også, klatre i tre for eksempel som andre kattar.
Eller bare ta det med ro - som andre kattar...
Lurer på om dei kan mala?
Løver som slapper av  .  Ngorongorokrateret

Løve som klatrar Serengeti

Fleire løver som klatrar








men vi då?

Fimfotograf med nytt videokamera,
vi må få redigert det han filma.
Må lesa bruksanvisningen.

Vi hadde ein kjempetur, det var slitsamt, mykje kjøring, men vi opplevde mykje.
 Folk vi møtte var svært venlege og hyggelege.  Tanzania satsar på turisme, og folk verka optimistiske og hadde tru på framtida, sjølv om mange slett ikkje hadde det så bra materlt.

 Ikkje blei vi sjuke, god mat fekk vi, og blei tatt vare på på alle vis. Spelte kort om kvelden før vi kraup inn under myggnettingen. Fleire i familien fekk myggstikk trass i myggmiddel, men vi tok malariatablettar så det går vel bra.

Kortspelrepertoaret er ikkje overveldande: Casino og Spardame, vi må heilt klart utvida repertoaret etterkvart, men vi speler bare kort når vi er saman på ferie, og har liksom vakse frå vriåtter.
 Rart å vera utan mobil og PC så lenge, men det gjekk bra også.

Vi lærte oss fleire ord på swahili:

hei= djambo
tusen takk = a sante san

Familiebilete frå toppen av Serengeti 2300 m over havet
å jeg ber/de rien/please = karibu
farvel = kwaheri 
reise=safari

- har litt att før vi snakkar språket flytande, ja. 

Dei skriv nokså lydrett, så uttalen er ikkje vanskeleg. Swahili er eit bantuspråk som har utvikla seg med lånord frå arabisk, engelsk og portugisisk. Det er nasjonalspråk i Kenya og Tanzania, og blir forstått i store delar av søraust-afrika, eit særs nyttig språk altså.





Då vi kom heim  31. desember var det både nyttårsafta og julegåver same kveld.

Standsmessig meny også: vi starta med  champagne og foie gras, og følgde opp med pølser og potetstappe. Godt å koma heim også.
 Og eit siste farvel til  sjiraffane i Serengeti, og til ein liten sebra:






.

onsdag 11. desember 2013

Haust? Snart jul jo!

Vi har gjort mykje i haust.

Slagmarka

Faktisk ganske sleipt å sykle også , i alle fall på stiane her.
Vi  har sklidd rundt i leira på champ de bataille i Waterloo. Vi har fått kart over området, ser de. Så nå har vi vore der Napoleon stod med troppene sine. Og sett for oss korleis den prøyssiske generalen Blücher kom skliande inn frå venstre, vi veit  kor Wellington stod med sine tropper. Han hadde plassert seg på eit høgdedrag og hadde full oversikt då dei franske soldatane kom oppover i leira. For det hadde regna heile natta før slaget,  og det var strålande sol og varmt den 18. juni då dei barka i hop. 
Men var eigentleg marechal Ney ein feiging? Og var det naudsynt å byggje ein slik diger pyramide for prinsen av Oranien?
Sjølve slagmarka er bare 3 kvadratkilometer, så det blei fort fullt når dei skaut ned nokre hestar og slikt.
Butte de Lion
 Det er blitt funne eit nesten intakt skjelett av ein engelsk soldat  då dei dreiv og laga ny parkeringsplass ved Butte de Lion i fjor. Han hadde litt pengar på seg, og ei skei til å eta med og slikt. Vanlegvis blei dei falne soldatane robba for alle verdisaker av bøndene i kring slagmarka, det var vel deira måte å få litt att på for øydelagt avling. Etterpå blei soldatane lagde i massegraver på staden. Denne soldaten var 5 fot 1 tomme, nok som tilsvarer ca 1 m og 55, altså mykje mindre enn Napoleon som faktisk var i kring 1,70 m fordi den franske foten var lenger enn den engelske på den tida.
Kan vi då etterkvart få slutt på den ufyselege baktalinga og ryktespreidinga om Napoleon? At han var så liten? Det er desse engelskmennene som står bak, vi veit det nok!


 Det vert skikkeleg jubileum her i 2015, då vil vi gjerne vera der.
Tenk på at diktet "Terje Vigen " (Ibsen - der bode en underlig graasprengt en...) hentar handlinga frå kornblokaden under napoleonskrigane. Noreg var ei del av verda den gongen også, og då var det vi som svalt.


Kastanjer

Heime har vi også kastanjer, hestekastanjer. Dei blomstrar regelmessig mellom anna i Bygdø allé, og då kan
Ordentlege kastanjer med dusk.
som kjent,  "mangt et under skje". 
Hestekastanjar kan ein ikkje bruka til så mykje. Dei er veldig gode å ha i lommen og kjenna på, også kan ein lima dei på sånne runde greier og laga nydelege dørkransar.
Ordentlege kastanjer Castanea sativa, blomstrar også her nede. Når det vert haust, kan ein henta dei, steikje dei i omnen og eta dei.
Skalet rundt er ikkje bare piggete som på hestekastanjane, men dei er så jysla mykje meir piggete, beint fram fiendtlege vil eg seia. Når dei kjem ut av skalet har dei ein liten dusk i enden.


Steikte og skrelte kastanjer.


Vi henta og steikte i omnen, alltid spennande å prøva noko nytt og å læra noko nytt. Ikkje veldig spennande smak, tykte eg, men ein kan sikkert gjera mykje med dei. Vi åt dei med smør og salt.











Mons eller Bergen

-ligg sør i Wallonia. Der hadde vi ikkje vore før vi drog der ein søndag for å gå på Warhol-utstilling og
Warhol i Mons
Norsk skulptur - spennande
norsk-belgisk kunstutstilling. Morsomt og ganske forvirrande med denne språkdelinga, Byen Mons heiter altså Bergen på neerlandais, det er ei direkte  omsetjing av det franske namnet. Brain l'Alleud heiter Eigenbrakel og det skjønar ikkje eingong mannen min som lærer seg neerlandais.  Ein må vita kor ein skal hen, for å seia det slik. 
Mons er ein sjarmerande by, nydeleg gamleby, Warholutstillinga var fin, kunstutstillinga gjorde inntrykk. Ein flott katedral var det også her.

Haust, snart jul.

Hausten har gått fort, den plar gjerne det? Vi har hatt mange vakre dagar med flotte haustfargar, men sjølvsagt mykje regn også. Eg er godt i gang (halvvegs) med årseining i fransk på école superieure d'Østfold. I tillegg til fransk på "skulen" ein sykkeltur unna, vert det fransk fire og ein halv gong i veka.
Ved La Hulpe
Tenåringen går på svensk gymnas og jobber heftig med leksene, og mannen gjer mykje spennade og interessant på sin jobb.
 Gutane kjem ned om ei dryg veke, og eg skal prøve å få skrive nokre julekort snart.
 Pinnekjøtet er sikra, kjøt og kårabi er komen par avion frå Mega på Kleppe. Dersom kålrabien  ikkje held seg til jul skal eg seia frå. 
Har elles kjøpt frø og satsar på storproduksjon av kålrabi til våren. Vi har absolutt ein marknad her!

torsdag 10. oktober 2013

Frå Cava til Champagne - ei kassereise

Endeleg tok vi den, studieturen til Champagne, 
Vinmark - vignoble
hadde fått gode råd av kolleger og vener både
her og der om kor det var lurt å dra, og kva det var lurt å sjå.
Er ikkje langt til Champagne, det er i grannelaget det også, nokre timar med den store, fine bilen og så er vi der.

Épernay 

Vi drog til den vesle byen Épernay sør for Reims (Reims skal uttalast Ræ:s - med nasal og uttalt s, det er eit unntak). Her hadde vi bestilt både hotell og middag på restaurant. Nydeleg liten by som altså har ei gate som heiter Avenue du Champagne. Dette er nok den dyraste gata i verda vert det sagt. For her - under gata - ligg det kjellar på kjellar i i mange etasjar langs heile vegen - med millionvis flasker champagne. Så Kirkegaten og Rådhusplassen i Monopol vert bare for eit usle smug å rekna i forhold til dette.
Meir vinmark
Som ein lekk i vaksenopplæringa blei vi
Vinkjellaren hos Moët &Chandon
med på omvisning i kjellaren til Moët & Chandon - skal uttalast Moett tydeleg t) og Sjangdong (nasal over vokalane) - og ja, uttalen av Moët  er også eit unntak.

Mange kilometer kjellar i fleire etasjar her.


Prosessen

Det tar tid å laga champagne. Druene må pressast forsiktig, slik at fargestoffa frå skalet ikkje kjem med i safta. Så vert det laga vin - vanleg kvit vin (eventuelt rosé for avvikarar som vil ha pink champagne...). Vinen vert tappa  på flasker etterkvart , og SÅ tilset dei ekstra gjær og sukker for å laga boblene. Flaskene vert kapsla med vanlege bruskapslar. Sidan tilsetjinga av gjær og sukker skapar grums og botnfall i champagnen, må flaskene vendast. Det er ein lang
Skilt frå Hautvilliers som syner heile prosessen
prosess det! Du må snu dei litt og litt og litt om gongen - til flaskene står på hovudet og  botnfallet ligg rett over kapselen. Det dei då gjer i Moett og Sjangdong (for at de skal hugsa uttalen!) er at dei frys flaskehalsen  med kapsel nokre centimeter opp. Når dei då fjerner kapselen vert botnfallet med, og så må dei vera jysla kjappe å få på skikkeleg kork med ståltråd før boblene fyk avgarde. Kvaliteten på boblene, korleis dei oppfører seg, seier noko om kvaliteten på champagnen. Akkurat det skjønar eg ikkje heilt, eg er mest oppteken av smaken, og det er heilt klart forskjell på gode og ikkje så gode champagnar. Slik som det er på vin.



Hautvilliers

Gate i Hautvilliers
-er ein vakker liten landsby som ligg på ein bakketopp nord for Épernay. Her er grava til Dom Perignon, han munken som visstnok oppfann champagnemetoden. Moët & Chandon har lånt namnet hans til sin årgangschampagne - den dei bare lagar av og til når kvaliteten på druene er spesielt god. Den siste er frå 2004 -det tar så mange år før champagnen er drikkeferdig.
Gamle nydelege hus, smale krokete gater, mange champagneprodusentar, og bølgjande vinmarker ikring. Innhaustinga - les vendanges - var i gang, og folk hadde det travelt, men vi fekk besøka eit lite champagnehus som bare lagar 30 000 flasker i året. Dei hadde ei gammaldags trepresse til druene sine og
Trepresse til druer
god champagne, og her blei ei kasse med oss heim.



Reims 

har også mange champagnehus, men sjølv tenkjer eg helst på katedralen når eg tenkjer på Reims (Ræ:s), også Jeanne D'Arc sjølvsagt. I denne praktfulle katedralen fekk ho kront
Den smilande
engelen - kvifor smiler
han?
dauphinen i 1429, og dermed kveikt folket til kamp mot dei engelske okkupantane -  vi snakkar hundreårskrig her, England hadde okkupert halve Frankrike.


Seinare var ho med på å føra den franske hæren i fleire vellukka slag mot engelskmennene.  Det var hundreårskrigen dette.
Ho vart seinare selt  for 10 000 livres (gammal fransk mynteining) til dei engelske okkupantane som fekk henne dømt for kjetteri og  brent levande på torget i Rouen. Ho vart helgen i 1920. På grunn av alle rettspapira frå saka mot henne, og at kyrkja rehabilterte henne alt i  1456 (saksbehandlingsfeil!),  veit vi mykje om korleis livet var i mellomalderen.
 Det var messe og korsong då vi var der, vi er heldige sånn, ein praktful katedral.





Frå cava til champagne og tilbake igjen

Katedralen i Reims
Elles er det foire du vin, vinmesse på nærbutikken, og dei har tilbud på ein god cava - tre for to. Den er grei når ein skal feira litt i det små. Noko av det vi lærte på vaksenopplæringa til Moët & Chandon er at det er viktig å feira og å gleda seg. Ein god champagne  kan gjerne lagrast  nokre år, men det viktigaste er  å ta vare på gleda og feira når ein kan, og då gjer gjerne ein cava same nytten.

fredag 27. september 2013

Utanlandsk!


Mykje utanlandsk i heimen nå. Mannen lærer nederlandsk, tenåringen går på svensk gymnas og puggar svenske gloser, eg lærer fransk. Skule i Rhode st Genese (Sint Genesius Rode) to gonger i veka, og så har eg førelesing på nett to til tre gonger i veka. Dei på nett er i regi av ´Ecole superieur d'Ostfold. Skulen i Rhode gir puggelekser, frå Høgskolen i Østfold er det fonetikk som gjeld  for tida, attaque, noyau, coda, liquide, obstruant og slikt - høyrest ut som skumle sjukdommar alt saman, av dei vi helst ikkje vil vita finst og slett ikkje vil ha.




Bilete frå Prenzlauer Berg lånt frå Pinterest.com

Deutsch bitte!

I helga var eg i Berlin. Byen er ikkje heilt i grannelaget, måtte ta fly. Rare små flyplassar der,  eg kom frå Brussel og er van med å gå milevis. På Tegel var eg ikkje før av flyet før eg hadde kofferten i handa, Schönefeld er ikkje mykje større.

Også var det språket då, tysk. Eg meiner ein SKAL prøva seg på språket der ein kjem. Engelsk er feigt,  bortsett frå i England  (og USA og eit par andre stader eg ikkje har vore, og sikkert ikkje kjem).

Tysk hadde vi på ungdomsskulen og på gymnaset. Eg kan alle preposisjonane som styrer akkusativ og dativ,(spør meg når som helst!) og alle versa på die Lorelei og litt av Erlkönig.
 Eg håpte jo sjølvsagt det kunne hjelpa dersom det kneip:" Ich weiss nicht was soll es bedeute  (Die Lorelei) = nå skjønar eg ingenting, "Mein Vater, mein Vater und hörest du nicht?"(Der Erlkönig)= Men fader heller, høyrer du ingen ting? 

Men nederlandsken..

Brandenburger Tor
Men nederlandsken grev seg opp til overflata og øydelegg. Eg lærte nederlandsk då vi budde der på slutten av nitti-talet, og det er såpass likt tysk at eg blandat språka. Können Sie mir hilfen? blir til  Kunnt U mij helpen? Bitte  blir til  Alstublieft, og kva heiter Mijnheer og Mevrouw på tysk? Ein vil jo gjerne vera høfleg.
Eg fekk i oppdrag å bestilla bord på restaurant, fordi eg var stor i kjeften, tenkjer eg. Eg kom gjennom det med hjartebank og til applaus frå reisefølgjet. Bomma på bord - bestilte tafel der eg skulle bestilt tisch. Tisch?(tafel høyrest då mykje betre ut..) Vi fekk bord.

Berlin

Potsdamer Platz
Berlin er ein spesiell by tykkjer eg. Alle bydelane er på eit vis eigne sentrum, ein går stadig rundt og lurer på kor alle folk er.  Det er lange avstander, så det er lurt med U-bahn og S-bahn,  U-bahn systemet er effektivt og presist. Vi kjøpte Visit Berlinkort, og fekk kjøre gratis U-bahm og  i tillegg rabattar på  tur med turistbuss og fleire  museum og restaurantar.
Drosje er  heller ikkje så dyrt. Eg blei kjørt til Tegel då eg skulle heim for 20€, av ein triveleg sjåfør som som eg diskuterte  politikk med på min seine og klønete nederlandsktysk. Det var snart val, og han heldt på die Känslerin Merkel,  han også. Noko han gjorde rett i, ho gjorde eit brakval nokre dagar seinare.

Museum og ting ein bør sjå

Historia kviler tungt over byen . Vi budde rett ved murmuseet som er verdt å sjå, veldige mengder informasjon. DDR-museet er eit relativt nytt, interaktivt museum som gav spennande innsikt i livet før muren fall. Minnesmerket for holocaust med alle dei rektangulære steinblokkene er gripande,  heile Museumsinsel med mellom anna dei egyptiske samlingane, er noko ein bør sjå.
Riksdagen kan du besøke om du bestiller billett lenge nok på førehand, vi var for seint ute. Potsdamer Platz har flott arkitektur, og lyssettinga er fantastisk om kvelden. 

Tysk mat

Maten er vel ikkje heilt det ein reiser dit for. Currywürst tykte eg ikkje var noko særleg godt, vi har mykje betre pølser i Belgia. Eisbein mit sauerkraut er godt, men det er liksom ikkje noko du et kvar dag. Mykje vegetarisk og sunn mat rundt omkring, og sjølvsagt mykje etnisk.
Godt øl har dei, det skal dei ha, og vi fann ein svært anstendig tørr (brut) sekt, som det absolutt gjekk an å drikka, namnet?  Noko med Rotkäpp???
Vi åt lunsj i fjernsynstårnet som du ser bilete av under her. Restauranten gjekk rundt så det var skummelt å sjå ut. Det var mi første og einaste Currywürst.
Elles bør ein unna seg ein tur på ein brun kafé og eta tysk mat, bør vera svolten då,
Fjernsynstårnet
bilde: Siv Rydén

rettane på menyen har slike namn at du skjønar det ikkje er for pingler: hoppel-poppel, rippenspeer, eisbein, for ikkje å snakka om sauerbrauten. Ein vert nesten mett av å lesa menyen.

Kjøpe?

Du finn det meste i Berlin. Eksklusive saker vest på Kurfürstendamm,
kjedebutikkane litt nærmare byen. I Häckische Höfe finn du design og kunsthandverk, i Prenzlauer Berg mange små butikkar,  brukt og antikk.
Prenzlauer Berg var veldig sjarmerande, ikkje veldig dyrt.


Kviss eller spørjeleik

Vi begynner litt forsiktig sidan det er lenge sidan sist.

1. Kven sang om ein koffert i Berlin, og når gjorde ho/han det?
(namn og omtrentleg årstal)

2. Kven hevda (på norsk) at han stod på Brandenburger Tor  ,
når song han det (årstal) og i kva samanheng? Vil gjerne ha første verset.

3. Film. Kjent, tysk filmskapar, har ordet Berlin i den tyske tittelen. Kva heiter filmen? Årstal? Namnet på filmskapar?

4. Kven har skrive dikta eg refererer til i teksten?

5. Når blei muren som delte Berlin bygd? Og når fall han?

Svaret legg du inn i kommentarfeltet her. Det vankar mykje ære og stor fagnad.


mandag 13. mai 2013

Mauvaise herbes - ugras!

De hugsar


La pelouse -cherie?

for at  la pelouse skal vera ein pryd i bygda må han vera tett, grøn  og fin utan ugras og mose.
Iallefall  nokså einsfarga grøn..

Dette - gode vener - er ikkje så lett. Noko som trivst veldig godt i leira vår er løvetann. Gul og fin står han der og struttar midt på plenen. Når mannen kjem med grasklypparen dukkar han og legg seg flat. Når så mannen er ferdig  med å klyppa plenen reiser han  stolt og uovervinneleg det gule bustehovudet sitt.


Kill kill

Dei ler av meg - de ser det?
tenkjer eg. Ut med løvetannstikka og reinskar heile forhagen for gule blomar. Den eine naboen sprøyter med gift, men eg meiner vi må passe på biene våre, og bruker heller nokre timar med stikka. 
Han der fyren i gresk mytologi som rulla stein opp på ein haug hadde vel for så vidt ein grei jobb i forhold til meg.
 Ein halvtime etter at eg  meiner forhagen er grei, har dritvondt i ryggen og knapt kan reisa meg, står dei der igjen. Gule og frekke - dei gliiiiser av meg.



Fransk då

På fransk heiter løvetann rett og slett "Pissenlit" - de kan kanskje gissa dykk til tydinga av dette ordet sjølv om de ikkje har hatt fransk på skulen?  Det  tyder rett og slett "tisse i senga".
Då viser det til korleis planten virker medisinsk, nemleg urindrivande eller diuretisk.


Løvetann - rart namn då.

 På latin heiter planten Taraxacum officinale, på engelsk dandelion. I følgje min engelske dictionary viser namnet til gammal engelsk innlån frå fransk dent -de-lion,  frå latin dens leonis - som tyder løvetenner. Dette skulle visa til dei taggete løvetannblada. Mitt franske leksikon frå 1930-talet nemner også eit slikt namn: dent-de-lion, men det er lite brukt trur eg.

If you can't beat it  - eat it?

Nye, spede blad kan brukast i salat. Litt bitter smak, men den kan kanskje erstatta ruccola.
Blada inneheld vitamin A og C, niacin og ei rekkje mineral. Dei lange pælerøtene kan tørkast og malast til kaffierstatning, det er røtene som verkar urindrivande.
 I følgje urteboka mi skal dei  også stimulera galleproduksjonen og vera bra  ved revmatiske plager, mot urinsyregikt, eksem, forstoppelse og svevnløyse. Tørka løvetannrot "Radix Taraxicum" får du kjøpt på apotek som har slikt.
Elller de kan koma hit til meg og dra dei opp sjølv!
Bustehovene kan de leggja vin av.
 Løvetannvin har eg ganske god, for ikkje å seia inngåande erfaring med frå ungdommen.

Pent ugras 

Pent ugras
Finst sjølvsagt også. Og hadde hagen min vore full av desse blå,  vakre blomane  her ville eg ikkje løfta ein finger.





Kviss - spørjekonkurranse

1. Kva heiter løvetann på jærsk? I alle fall då eg var liten. Nokon forklaring på dette namnet?

2. Han mannen i gresk mytologi som dytta ein diger stein opp ein bakke, og så rulla steinen ned att, kva heitte han? Og kvifor i all verda gjorde han dette?

3.Kva heiter  den pene blå ugraset på biletet til venstre? Er det ein nyttevekst, kan det brukast til noko?



4. Namn på anna forhatt ugras som det er svært vanskeleg å bli kvitt, men som også kan etast. Planten blei sannsynlegvis innført til landet som medisinplante i middelalderen, men blir svært lite bruk i urtemedisin nå. Gjerne namn både på norsk og latin, planten har mange namn på norsk.

5. Namn på anna vanleg ugras som kan etast, brukast til gjødsel og som du også kan laga tråd av?

Svara legg de inn i kommentarfeltet.








 

mandag 29. april 2013

Vakkert begynner med B

 I alle fall på fransk beau og belle og sånn - sjølvsagt uregelmessig.

 

Brügge for eksempel
På veg inn i byen

Detalj på fasade
eller Bruges som det også heiter. Ja vi har vore der før, men det ligg bare ein togtur unna. Og når det vårest etterkvart er Bruges så vakker så vakker.  
Kanalane og alle dei fine fasadane, dei rare detaljane du legg merke til når du kikkar litt opp i veret,  og bruker litt tid. Som vi hugsar frå historia er dette ein av dei største og mest framgangsrike byane i Flandern på 1400 talet til elva blei slamma igjen.
Hundeliv
 

Sint-Janshospitalet
Beguinage-museet i Bruges
Byen hamna i ei bakevje som har virka  konserverande. I dag er byen reine museet - omtrent som Lillesand der ingen ting heller eigentleg har skjedd sidan seilskutetida



Blåskogen

Er ein skog der det veks ville hyasinter om våren. Der var vi i helga.
Deter ikkje langt dit, men kronglete.  Den store bilen med elektronisk dame inni, fann vegen heilt fram, sjølv om det sant å seia var så smalt at det var bare så vidt vi smaug nokre stader. Andre stader måtte vi rygga når vi møtte ein annan bil.


Dei blåklokkeliknande
ville  hyasintane dekte
Detalj av blomane


bakken saman med kvitveis. 
Nyutsprunge bøkelauv  silte sollyset ned på blomane på bakken.


 Også dufta det - ikkje så sterkt som kultiverte hyasinter, men det lukta godt.

Blomstringa varer omkring to  veker om våren, vi er glade for å ha opplevd det.
Anna vakkert som begynner på B?

onsdag 3. april 2013

Passa porta - litteraturfestivalen

-er ei årviss storhending i Brussel med inviterte forfattarar frå heile verda. Nå i mars skulle
På veg inn
Knausgård vera der. Den tredje boka i Min kamp-serien er omsett til nederlandsk, det same er dei to første bøkene han skreiv, før han begynte på serien. Knausgård er verkeleg ei stor stjerne i det nederlandskspråklege området.


På fransk er det visst bare den første boka i Min kamp-serien som er omsett.

Det hadde snødd om natta - mange cm så vi var redde for at det blei lite folk. Men vi var ganske mange som kom for å høyre Ana Luyten intervjua han om tredje boka. 

Dette var på KVS Koninklijke Vlaamse Schouwburg - der det var ein praktfull kafe som det er
Sjå det taket - også lysekrona!
bilete av her.

Vi sakna opplesinga til Knausgård denne gongen. Han les på ein veldig musikalsk og fin måte. Etterpå var det boksignering og boksal. Då tusla vi ut i snøen som begynte å smelta.

Lenke til festivalen.
http://www.passaporta.be

Bardisk m glaserte flier

onsdag 6. mars 2013

Å velja

Det er mange slags val, og  alle er ikkje like lette. Nokre kan synast vanskelege akkurat der og då, men resultatet får kanskje ikkje så alvorlege konsekvensar. 

Bollar for eksempel. Eg lagar som nokre av dykk veit,  gjerne Iduns beste bollar. Oppskrifta er ei blanding av ei bolleoppskrift eg fekk av ein kollega på biblioteket på Statens arbeidsmiljøinstitutt for lenge, lenge sidan, og nokre tips frå Ingrid Espelid Hovig.
I går laga eg dei med sjokolade og då går det sånn:

Under arbeid

Iduns beste bollar med sjokolade

500 g sikta kveitemjøl
3 dl mjølk 
100 g smør
1 dl sukker
1 snau ts hjortetakksalt
1 ts kardemomme (støyt kardemommefrø fint i ein liten mortar - det gir ein frisk kryddersmak - gjer nå det!)
50 g gjær eller 1 pose tørrgjær

100 g sjokolade mørk eller mjølke-
eventuelt samanvispa egg til pensling

Ta mesteparten av mjølet i ein bolle og bland inn sukker , krydder, hjortetakksalt og tørrgjær dersom du bruker det.
Smelt smøret i ei lita gryte, ha oppi mjølka, dersom du bruker tørrgjær kan du la denne væska få ein høgare temperatur enn dersom du bruker vanleg gjær. Ved vanleg fersk gjær rører du ut gjæren i noko av væska når den er fingervarm. Ved tørrgjær heller du væska oppi mjølblandinga når den er litt varmare  enn fingervarm.
Elt og knø - eg har'kje sånn stor kjøkenmaskin så eg bruker nevane. Du treng ikkje elta  like lenge som når du bakar grovbrød, men bruk gjerne litt tid. La heva til deigen har laga seg gassbobler og er blitt mykje større.
Ta deigen ut på bakebordet  og hiv på meir mjøl. Sjokoladen har du hatt liggjande i kjøleskapet så den er kald og lett å hakka opp med kniv, og blandar den i . Du kan også bruke matmølle/foodprocessor dersom du har slikt, men det er jo meir å vaska då.
Ferdig!
Av ein slik porsjon får du opp imot 20 bollar dersom du lagar dei små. Eg likar best små bollar for då orkar eg fleire. Pensle gjerne med samanvispa egg dersom du vil ha fin overflate og ikkje har eggeallergikarar i huset.
La etterheve ca 20minutt før du set dei inni midten på ein forvarma steikjeomn - ca 200-210 i 10-12-15 minutt.


Det vanskelege valet her er sjølvsagt om du skal ha mjølkesjokolade eller mørk sjokolade. Det kan bli for søtt med mjølkesjokolade og då tykkjest mørk sjokolade å vera eit godt alternativ. 
Det luraste er sjølvsagt å laga dobbel porsjon og la halvparten få mørk og den andre halvparten få mjølkesjokolade, eg plar gjera det.



Omsetjing  til fransk

Leksa mi til fredag er forresten å omsetja ei oppskrift til fransk og eg jobber hardt med bolleoppskrifta mi nå - utan sjokolade, men med rosiner - meir klassisk det. Første tenkte eg på å omsetje ei kransekakeoppskrift til fransk, men droppa det. Det finst faktisk fleire oppskrifter på kransekake eller kransekage på fransk på nettet, men dei manglar den der med å varme opp deigen til du svir knokane og eg anar ikkje korleis eg skal uttrykkje noko slikt på fransk..
Eg er nesten ferdig med oppskrifta mi, men finn ikkje hjortetakksalt i butikken og har tenkt å droppa det. Dei har ikkje noko heilt tilsvarande bollar her i Belgia så her snakkar vi eksport av matkultur.



Fargar, blomar og slikt

Tulipanar
Tulipanar også, velja farge på tulipanar kan vera skrekkeleg vanskeleg inn i mellom. I helga blei dei slik som på bildet sjølv om eg ikkje er kjempebegeistra for raudt og gult saman.






Dei vanskelege vala

-for oss nå handlar mykje om tenåringen og skuleval. Vi håper at anken til Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet skal gå gjennom slik at ho kan fortsetje på SSB på norsk vidaregåande skule.
  Alternativa vi har elles er vidaregåande skule i Noreg, internasjonal skule her (high school med nokre IB-fag) eller svensk gymnas, med svensk som framandspråk på SSB.

Vi veit ikkje heilt ennå, vi undersøkjer alternativa og må prøva å bestemma oss om ikkje så lenge.




tirsdag 15. januar 2013

Gand eller Gent eller Ghent

Bittelitt gotisk fasade - Gand
Eg insisterer på Gand og Tønnes held på Gent, Ghent er engelsk stavemåte. Slik går nå dagane her i heimen. I det siste har eg språkbada både på kjøkken og på badet i radiostasjonen La Première der dei snakkar ein del - ikkje musikk heile  tida. Eksamen i modul 6 er det det handlar om.
Fjernsynet er på La Deux med frukost-TV eller Tv5 Monde - prøver å forstå nyhetene. Gjer oppgåver på PC'en der det er masse gode gratisressurser på fransk.
Den skumle borga Gravensteen
(ja ho heiter så)
Frankrike kjemper verkeleg for den frankofone kulturen internasjonalt. RFI som tyder Radio France International er stort sett betalt av Frankrike, av budsjettet til utanriksdepartementet. Frankrike bruker mykje pengar på å spreia fransk språk og kultur, sjølv om det er dårlege tider, så dei må jo tykkja dette er viktig? Kultur og sånn?
Språkbading løner seg, for ifølgje læraren min var eg ein av dei få som hadde forstått og svart rett på lyttetesten på modul 6 eksamen.Nye ord har eg problem med å læra, vanskelegare å få gloser til å finne rett skuffe i hjernen nå enn det var før. ( Og når dei har funne rett skuffe finn ikkje eg skuffa att når eg leiter etter ordet.) Alder heiter dette fenomenet, men læring av språk skal vera veldig bra mot senilitet, så her er det bare å stå på.

Klokketårnet bilde frå Pinterest
Gand altså (eller Gent eller Ghent) - ein av Belgias mange vakre gamle byar. Overtok etter Brügge då dei måtte pakka ned veveria etter at elva blei slamma opp og dei tapte byprivilegia sine. Høgt imponerande klokketårn, veldig skummelt slott/festning, fantastisk katedral med altertavle av van Eyck, mange flotte gamle bygningar, og så så mange fine butikkar!
Vi var der ein dag i glitrande solskin og temmeleg kald vind. Hadde fiskegryte på den same rare studentkaféen ved Vrijdagmarkt, den var nesten like god som sist vi var der - bare litt meir bein. Var oppe i klokketårnet, inne i katedralen, innom mange fine butikkar. Ein av oss fekk seg ein stilig hatt, og ei anna ein paljettopp på tebud.
Gand er ein gammal by og ein ung by, det er 70 000 studentar der og det preger sjølvsagt gatelivet.

På brua
 Organisasjonen Vooruit held til her. Dette er ein organisasjon med djupe røter i sosialistiske tankar om kunst og kultur til folket. Samenwerkende Maatschappij Vooruit oppstod eingog før 1900, dei har eit flott bygg med teatersal og konsertsal der vi hadde forfattarmøte med Knausgård.  Fantastisk arkitektur, flotte salar, mykje krusedullar og forgyling i dekoren som i si tid blei kritisert for å vera borgarleg. Bygget blei påbegynt 1911 og hadde si stordomstid mellom 1. og  2. verdskrigen. Etter krigen forfall huset før det i 1982 oppstod som kunst og kultursentrum. Nå  blomstrar det veldig med   kultur- og kunstarrangement. Bygget  har hundreårsjubileum i år.

Gand eller kva det nå er, er ein fin by som vi sjølvsagt dreg tilbake til, den også .Alle var rørande begeistra då vi insisterte på å prata neerlandais, sjølv om det for nokon av oss går litt i badl av og til.